Tekst og foto: Per Hvamstad

At Kvikne kirke er ei perle og den fremste i sitt slag, er en kjent sak. Kirka ble bygd på kongelig ordre fra Kristian 4 i 1652. Kirka ble etter forholda rikt utstyrt og innredet og har dessuten gjennomgått mange opprustninger og framstår som det fremste klenodiet på Kvikne og regionen. Det gjelder byggverket og interiøret samlet, men også enkelt gjenstander. I interiøret er det også gjenstander som går lenger tilbake i tida, til den gamle stavkirka, som i 1650 år var dårlig og for lita. I våpenhuset er det oppbevart vegg planker fra stavkirka med innrissing og ornamenter. Inne i kirka står Kristusfiguren fra 1180 i korbua. Tidligere hadde kirka også en Madonnafigur med Kristusbarnet på fanget. Madonnafiguren er nok overført fra stavkirka, men hvor den var plassert i nåværende kirke er usikkert. I 1849 startet Anders Rambech Knoff bygging av kapellet på Vollan. Byggeperioden gikk over mange år, men etter hvert tok arbeidet med innredninga til og kapellet ble rikt utstyrt. Det er en kjent sak at det ble hentet en del gjenstander og bilder fra Kvikne kirka, deriblant også Madonna figuren. Det kan tolkes som at den ikke lenger hadde noen framtredende plass i kirka. Vi veit dessverre heller ikke hvor den var plassert i kapellet på Vollan. Men det vi veit er jo at bygginga på Vollan var for omfattende, Anders Rambech Knoff måtte overdra garden til broren Richard Knoff, seinere måtte også han selge garden. Johannes Sand kjøpte Vollan og kapellet ble gradvis demontert, og brukt som stue og spisesal for utenlandske fisketurister. På et bilde fra denne tida finner vi ikke Madonnafiguren.

Oppkjøper L. Haavelsrud fra Fagernes kjøper store deler av inventaret, deriblant også Madonnafiguren. En kan undres over at den ikke ble tilbakeført til kirka. Haavelsrud hadde tydeligvis gode kontakter, så Madonnaen kommer etter hvert til Universitetets oldsaksamling, nå Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. Det skjer i 1919. Etter noen år blir den imidlertid brukt i en transaksjon mellom Oldsaksamlinga og Maihaugen, som også hadde flere Madonna-figurer, blant annet en svært fin en som Oldsaksamlinga gjerne skulle hatt i sine samlinger. En byttehandel skjer, Madonnaen fra Kvikne kommer til Maihaugen på Lillehammer og har seinere hatt sitt tilholdssted der.

Dette er en gjenstand vi gjerne skulle vite mer om. Professor Johan Meyer gir en begeistret omtale i Kvikneboka, og antyder at den gamle stavkirka opprinnelig var godt bygd og utstyrt med interiør hentet «fra tidens fornemste kunstverksteder i Nidaros» Figuren er skåret i eik og framstilt som liknende figurer fra samme tid. Størrelsen er beskjeden, Madonnafiguren er i underkant av 50 cm, mens stolen med baldakinen til sammen er ca 70 cm. Hele figuren er overmalt, madonnaens kjortel er rød, Kristusbarnet er i blått Kristus er utformet som en velfødd. Godt fornøgd unge med friske roser i kinna. Det er spor etter opprinnelige farger på krittgrunn. Kan overmalinga ha skjedd da den kom til Vollan?

Nå gjelder det å finne ut mer om Madonnaen. Hvem og hvor er vanskelige spørsmål, det samme gjelder vel posisjon og plassering i kirka og seinere i kapellet. Kvikne-madonnaen er i alle fall et viktig klenodium for Kvikne og regionen og må mer fram i lyset.Kvikne-madonnaen blir en viktig inspirasjon i det videre arbeidet som Stiftelsen Vollan Gard gjør for å reetablere kapellet med interiør og få fram den gamle pilegrimsleia gjennom Kvikne. Nettopp i disse dager, like før Olsok, var det nok mange som søkte den gamle stavkirka med sine klenodier, på veg til Olavskirka i Nidaros.

Kilder: Kvikne. Ei bygdebok av Olav Trygve Hagen, Oslo 1952. Fotografi og opplysninger fra Sandvigske samlinger, Lillehammer.