Fra gammel tid har det gått en svært så trafikkert ferdselsveg over fjellet fra Kvikne til Soknedal, som har knyttet Østlandet til Trøndelag. Denne ferdselsvegen er en del av en omfattende led som blant annet har blitt brukt av pilegrimer fram mot reformasjonen i 1537, handelsfolk, lasskjørere og andre som har hatt behov for å reise mellom Østlandet og Trøndelag.
Lørdag morgen 15. juni møttes 20 ungdommer i alle aldre i Nåvådalen for å gå deler av denne leden. Pønskarlaget arrangerte i samarbeid med Kvikne Nasjonalparksenter nemlig en historisk fjelltur fra den gamle gravplassen ved Nåva via ”Sjustenene” og til sætergrenda Vindstanden i Soknedal. Kjentmennene som ledet oss trygt over fjellet var Ingvar Krokhaug og Hans Erik Gynnild. Ingvar var vegviser fra gravplassen og fram til “Sjustenan”, mens Hans Erik tok over ved ”Sjustenan” og ledet oss over Kongsvarden og ned til Vindstaden.
Turen startet i nedkanten av setervangen ved midtre Nåvseter. Her ligger det en gammel gravplass. Denne er nesten sirkelrund og omkranset av en steinsetting og ”granhekk”. På gravplassen finnes et 20-talls tydelige gravstøtter. Forklaringen på dette er at kristningen av Norge medførte at de døde skulle gravlegges i hellig jord. Å begrave noen i haug eller røys på hedensk vis, var forbudt. Når pilegrimer eller andre døde i sælehus eller på vegen, måtte det sørges for at de ble gravlagt på kristent vis i vigslet jord. (Kilde: Kåre Guldvik i Opplev Forollhogna 2006)
Ikke lenge etter at vi gikk av vegen som går opp til masta på Storhøa dukket de første steinstøttene opp. I gamle tider var det mange som for i disse fjellområdene, og de fleste av disse var trolig dårlig kjent. For de aller fleste var turen over Farmannsfjellet deres første møte med dette fjellområdet. Selv de som skulle være kjentfolk i disse fjellområdene hadde få hjelpemidler å ty til dersom de kom i uføret. Å sette sin lit til kart og kompass kunne de naturligvis ikke. Selv om vi ikke går lenger tilbake enn hundre år, var kartene for høyfjellet nærmest ubrukelige. Det beste alternativet var derfor å følge stien og vardene langs leden. På veien over fra Nåvårdalen til Vindstaden kan vi finne flere varder og steiner som tydelig er reist som veimerker. (Kilde: Hans Erik Gynhild i bygdabladet for støren, rognes og snøan 2002)
Ettersom vi kommer høyere i terrenget blir leden og steinstøttene som markerer denne tydeligere. Rett nord-vest for Nørdre Langtjønna kommer vi til et av de mest sagnomsuste og markante kulturminnene på leden, ”Sjustenan”. I følge sagnet var det et brudefølge tilhørende i Soknedalen som var på vei hjem fra vielse i Tylldalen kirke. På turen over Farmannsfjellet møtte de et forrykende uvær, som fikk skjebnesvangre følger for brudefølget. Hele brudefølget skal i følge sagnet ha omkommet i uværet. Brudefølget ble først funnet om våren, og gravlagt på gravplassen i Nåvdalen. De såkalte «Sjustenene», som står langsmed veileia, skal etter tradisjonen være det stedet brudefølget frøs i hjel. (Kilde: Hans Erik Gynhild i bygdabladet for støren, rognes og snøan 2002)
Kongsvarden ble turens siste stopp før Vindstand. Over dette fjellet gikk en av mange vegleder tidligere, og det blir i dag besøkt av mange ivrige turgåere. Kongsvarden, Risåsen, eller Farmannsfjellet som det også har blitt kalt, er et utmerket utkikkspunkt mot Trøndelag. Da vi kom fram til Vindstanden tok det ikke lang tid før bussen dukket opp for å ta oss tilbake til Kvikne.
Tekst og foto: Esten Sødal Skullerud
Her kan du lese mer om den gamle leden som går over Kvikne