1. Åpning og bakgrunn
Kommunalsjef Bersvend Salbu åpnet møtet og takket Kvikne Utvikling for initiativet. Formålet med
kvelden var å belyse beredskap fra lokale, kommunale og regionale perspektiver, og å drøfte
hvordan Kvikne kan være bedre forberedt ved kriser og langvarige avbrudd i viktige
samfunnsfunksjoner.

2. Lokale utfordringer og beredskapsarbeid på Kvikne
Jan Haugan, Kvikne Utvikling, redegjorde for særlige sårbarheter i bygda og understreket
betydningen av å ha lokale beredskapsløsninger på plass før en krise oppstår. Han viste til at
Kvikne Utvikling tok initiativ til møte med Tynset kommune 31. mai for å avklare grunnleggende og
lovpålagte samfunnsfunksjoner. Det ble lagt vekt på samarbeid mellom bygdas lag,
organisasjoner, innbyggere og kommunen.
Sentrale spørsmål var hvordan strømforsyning og kommunikasjon kan sikres dersom bygda blir
isolert, hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvordan arbeidet skal følges opp.
Kristoffer Flaa Sørensen orienterte om beredskapsarbeid knyttet til landbruket gjennomført lokalt
i Kvikne Bondelag og i samarbeid med det lokale brannvesenet. Erfaringer fra uværet Amy
tydeliggjorde blant annet sårbarheten ved bortfall av strøm og kommunikasjon.
Landbrukskontoret i kommunen og Kvikne Bondelag har arbeidet med beredskapsplaner for det
enkelte gårdsbruk, og det er opprettet gruppeledere med ansvar for om lag ti bruk hver.
Gårdsbrukene er kartlagt med tanke på tilgjengelige ressurser som aggregat, gravemaskin og båt
mm. Brannvesenet er koblet på arbeidet, noe som gir nyttig informasjon ved utrykninger.
Bortfall av Nødnett under Amy ble trukket fram som en alvorlig utfordring, og det ble oppfordret til
at dette følges opp overfor kommunen.

3. Beredskap i et regionalt perspektiv
Lena Amundsen, interkommunal beredskapsrådgiver for de seks kommunene i Nord-Østerdal,
orienterte om beredskapsarbeidet og økte forventninger til kommunene. Beredskap omfatter ikke
bare naturhendelser og ulykker, men også digitale trusler, påvirkningsoperasjoner og mulige
hendelser knyttet til krig og totalforsvar.
Hun viste til behovet for oppdatert planverk, beskyttelse av kritisk infrastruktur og viktige IKT-
systemer, ivaretakelse av innbyggerne og tilrettelegging for samarbeid med Forsvaret og NATO.
Desinformasjon og propaganda ble brukt som eksempel på forhold som kan skape usikkerhet og
svekke tillit. Betydningen av en opplyst befolkning, samhold og egenberedskap ble understreket.
Det ble samtidig presisert at omtalen av et skjerpet trusselbilde ikke var uttrykk for konkrete
etterretningsopplysninger om at krig var nært forestående.

4. Forsvarets rolle i totalberedskapen
Øyvind Hodal, områdesjef i Nord-Østerdal heimevernsområde, og Nils Eide, liaison (HV-05202) i
Heimevernet, orienterte om Forsvarets og Heimevernets rolle. De la vekt på totalforsvaret: å se
militære og sivile ressurser i sammenheng ved hendelser både i fredstid og krig.
Hodal orienterte om endringer og styrking av Heimevernet gjennom «Forsvarsløftet», samt HV-05s
territorielle ansvar og oppgaver med blant annet trening av soldater og bistand til sivile
myndigheter. Det ble vist til verdien av lokalkunnskap og eksisterende samarbeid om beredskap i
landbruket.
Eide beskrev liaisonfunksjonen som et bindeledd for informasjonsutveksling, samhandling og
koordinering mellom Heimevernet og sivile aktører, blant annet politi, Sivilforsvaret og kommuner.
Han understreket at lokale ressurspersoner kjenner normaltilstanden i sitt område, og dermed
lettere kan oppdage avvik. Heimevernet kan i aktuelle situasjoner bidra med egne
sambandssystemer og støtte ved bortfall av sivil kommunikasjon.

5. Politiets rolle i totalberedskapen
Politistasjonssjef Finn Hilmarsen orienterte om politiets beredskap i regionen. Politiet dekker
store geografiske områder med begrensede ressurser og er avhengig av godt samarbeid med
andre politidistrikter, kommunene og øvrige beredskapsaktører. Han omtalte også
organisatoriske endringer fra 2. november og samarbeid med politiressurser i tilgrensende
regioner.
Ved større kriser vil politiets ressurser være presset, og det er viktig at kommunene har en
velfungerende egen kriseledelse. Hendelser som rammer kritisk infrastruktur kan kreve særlig
oppmerksomhet. Bortfallet av Nødnett under Amy skapte utfordringer også for politiet. Hilmarsen
understreket betydningen av at lokale aktører gjennomfører egne forebyggende tiltak og ikke
baserer all beredskap på hjelp utenfra.

6. Kommunens rolle og egenberedskap
Assisterende kommunedirektør Amund Aarvelta redegjorde for Tynset kommunes ansvar,
beredskapsarbeid og erfaringer fra tidligere hendelser, blant annet pandemien og uværet Amy.
Han trakk fram pandemi, cyberangrep og svikt i forsyninger som viktige risikoer i kommunens
beredskapsarbeid.
Amy førte til langvarige strømbrudd og bortfall av elektronisk kommunikasjon, noe som gjorde
kommunens arbeid krevende. Hendelsen har gitt flere læringspunkter knyttet til strømforsyning,
kommunikasjon, reservekapasitet og samhandling. Aarvelta viste til Kviknes særlige geografiske
utfordringer, blant annet risikoen for isolasjon ved stengt vei og sårbarhet ved utfall av mobilnett
og basestasjoner.
Kommunen arbeider med å styrke redundans, det vil si alternative løsninger dersom ordinære
systemer svikter, og ønsker å utvikle samarbeidet med frivillige og lokale bygde- og
grendenettverk. Aarvelta understreket egenberedskapens betydning: Når flest mulig klarer seg
selv en periode, kan fellesskapets ressurser i større grad rettes mot dem som trenger hjelp.

7. Spørsmål, svar og innspill fra salen
Tilfluktsrom
Det ble spurt om tilstanden til kommunens tilfluktsrom. Aarvelta opplyste at Tynset kommune
ikke har offentlige tilfluktsrom, og at det etter kommunens vurdering ikke foreligger behov for
slike.
Strømforsyning og reservekraft
Bersvend Salbu orienterte om arbeidet med forbedringer av strømnettet. Aarvelta opplyste at det
regionale strømnettet falt ut under Amy, samtidig som Rendalen kraftverk var ute av drift. Arbeidet
i etterkant avdekket svakheter ved reserve- og alternative forsyningsløsninger.
Det ble tatt opp behov for aggregatløsninger på Kvikne, blant annet for butikk og andre viktige
funksjoner. Kvikne Utvikling har arbeidet med å få på plass lokalt aggregat, og det ble opplyst at
det er installert nytt aggregat på Enan. Spørsmål om plassering, tilgjengelighet og forsyning ved
stengte veier ble reist.
Vannforsyning
Det ble stilt spørsmål om vannverket på Kvikne, høydebassengets kapasitet og hvor lenge
aggregat må være i drift for å fylle bassenget. En eventuell stengt vei til Tynset ble nevnt som en
praktisk utfordring for tilgang til nødvendig utstyr. Det ble opplyst at vannforsyningen ved normalt
forbruk har en kapasitet på omtrent tre døgn. Det arbeides også med installering av vannmålere
for raskere å kunne oppdage og lokalisere lekkasjer.
Flere understreket at vannforsyningen blir særlig viktig dersom antall mennesker i bygda øker
under en krise.
Mobilnett, Nødnett og alternativ kommunikasjon
Bortfall av Nødnett under Amy og behovet for bedre mobildekning og mer robuste basestasjoner
ble diskutert. Aarvelta viste til at mobilnettet i stor grad drives kommersielt, og til det statlige
arbeidet med forbedret elektronisk kommunikasjon (FEKOM). Han trakk også fram behovet for å
utfordre tilbyderne på deres forpliktelser.
Fra politiet ble det opplyst at erfaringene med Nødnett er meldt videre i egne systemer, men at det
var begrenset informasjon om konkrete tiltak. Arbeidet med nytt Nødnett i regi av DSB ble omtalt.
Satellitttelefonen på Enan ble beskrevet som lite velfungerende. Det ble etterlyst forbedringer, og
det ble gitt uttrykk for at dette bør kunne følges opp. Muligheten for satellittbasert internett,
eksempelvis Starlink, på Enan ble også tatt opp. Aarvelta bekreftet at dette er aktuelt å vurdere,
men understreket at løsningene må ses i en større sammenheng. Hodal viste til at Heimevernet
har egne sambandsløsninger som kan benyttes i krisesituasjoner.
Samarbeid med nabokommuner
Det ble spurt om dialogen med Rennebu og Oppdal ved hendelser som isolerer Kvikne fra Tynset.
Aarvelta opplyste at det er etablert konkret kontakt knyttet til legevakt dersom veiforbindelsen
stenges.
Oppmøtesteder og informasjon til innbyggerne
Det ble etterspurt et offisielt oppmøte- og informasjonspunkt ved en krise. Tynset rådhus ble
oppgitt som kommunens oppmøtepunkt, mens Enan er lagt inn som et lokalt oppmøtested for
Kvikne, der innbyggerne skal kunne komme i kontakt med kommunen.
Det ble også stilt spørsmål om ansatte ved Enan er informert om rollen og om det gjennomføres
nødvendig opplæring eller øvelser. Et konkret svar på dette spørsmålet fremgår ikke av notatene.
Matforsyning og lokale ressurser
Det ble stilt spørsmål om hvorvidt butikken og hotellet er innarbeidet i beredskapen, og hvordan
matforsyning kan sikres ved langvarige hendelser. Det ble vist til at nasjonale retningslinjer kan få
betydning ved blant annet rasjonering og håndtering av mat. Egenberedskap og tilgang til
nødvendige forsyninger ble framhevet, og det ble omtalt at Heimevernet har løsninger og kan bidra
ved langvarige kriser. Det ble også nevnt muligheter for rekvirering av forsyninger ved større
hendelser.
På spørsmål om kommunen varsles ved strømbrudd på Kvikne, ble det svart at kommunen mottar
SMS-varsel.

8. Videre arbeid og oppfølgingspunkter
Kvikne Utvikling v. leder Frode Flaa opplyste at organisasjonen vil arbeide videre med en lokal
beredskapsplan for Kvikne. Følgende temaer kom fram gjennom innleggene og diskusjonen som
aktuelle for videre oppfølging:
• Avklare ansvarsfordeling mellom kommunen, lokale aktører og frivillige: Hvem gjør hva ved en
hendelse, og hvordan skal innsatsen samordnes?
• Kartlegge og prioritere kritiske lokale funksjoner, særlig strøm, kommunikasjon, vannforsyning,
matforsyning og adkomst når veier stenges.
• Vurdere reservekraft og alternative kommunikasjonsløsninger, med særlig oppmerksomhet på
Enan og andre aktuelle samlings- og funksjonspunkter.
• Avklare hvordan Enan skal fungere som lokalt oppmøtested, herunder informasjon til ansatte,
rutiner og eventuell øving.
• Følge opp erfaringer fra Amy, spesielt svikt i Nødnett, mobildekning og strømforsyning, i dialog
med rette ansvarlige aktører.

9. Avslutning
Bersvend Salbu avrundet møtet og understreket viktigheten av tydelige roller, gode informasjons-
og kontaktpunkter og å benytte erfaringene fra Amy i det videre beredskapsarbeidet.
Det var fullt I salen, ca. 110 kviknedøler hadde tatt turen til Samfunnshuset. Det er tydelig at
beredskapsarbeidet er viktig for kviknedølene.