Den broderte kvinnebunaden (Kirkebunaden).
Det var Aslaug Brattbost som utarbeidet denne bunaden til konkurransen om festbunad for Østerdalen i 1947 .
Fasongen på alle deler av bunaden er tatt fra den første Kviknebunaden. Mønsteret i ullgarnsbroderiet er laget etter rosemalinga i Kviknekirka. Skjortebroderiet skal ha sitt opphav fra et skulderstykke av ei gammel skjorte fra Brandvold. Dette er ikke å finne lengre.
Bunaden nådde ikke opp i konkurransen, men «de (formodentlig komiteen som arrangerte konkurransen) sa vi kunne bruke den som bygdebunad» (Sitat Kvikne Bondekvinnelag).
Beskrivelse av bunaden.
Bunadens liv og stakk som er sydd sammen, samt lue og løslomme, er av blått eller grønt ullstoff og brodert med ullgarn i rustrødt, gult og hvitt. Livet har firkantet utringning med løpegang og rynkesnor. Forkantene holdes sammen med seks par tinnhekter. På hvert forstykke er det to innsnitt. I ryggen er det midtsøm og to skråsømmer. Broderiet er plassert på forstykkene og i ryggen. Stakken har rynker midt bak og folder som er lagt til hver side mot et glatt stykke midt foran. Nederst er det en brodert bord.
Skjorta av linlerret har innfelte rektangulære stykker på skuldrene og rynking ved hals- og ermlinninger. Ermene er øverst lagt i små folder. På skuldrene og på linningene er det hvitsøm. Det er også brodert et lite motiv på innsiden av hjørnene på halslinningen som brettes ut. Samme skjorte brukes også til mannsbunaden.
Lua har brodert pull rynket i nakken og rynket til et pannestykke som går ut i øreflipper. Knyttebåndene er av svart silke e.l.
Løslomma er brodert over hele forsiden.
Det er vanlig å bruke svarte strømper og bunadsko.
Om sølv er det ikke bestemt noe.
